Sorg før og nå

Er det forskjell på sorg før og nå. Jeg tenker på det å sørge over å miste noen som betyr alt for deg for, ja, kanskje femti år siden, kontra i dag..?

En merkelig problem stilling, tenker du kanskje, men jeg har tenkt på det i det siste, for jeg har en søster som er eldre enn meg, og som jeg aldri møtte fordi hun døde da hun var to år, og jeg kom tre år etterpå.

Jeg tenker på hva hva min mor har fortalt meg om denne prosessen. Den lille aktive og friske jenta hennes ble syk. Og når en to åring ligger på sofaen og ikke orker å være i aktivitet, ja, da vet man at det er noe galt. Slik var det også for min mor. Hennes mann, min pappa, gikk på skole i Oslo, og det var LANGT  fra Mandal til Oslo for litt over femti år siden. Hun var alene med min eldste søster på fem år og sin syke datter på to. 

På den tiden kom legen hjem på legebesøk, og han konkluderte med at mamma skulle passe på å få drikke i henne. Så gikk han. Men henes lille jente ville ikke ha drikke og ble mer og mer apatisk.

Legen ble tilkalt igjen, og denne gangen knipset han med fingrene foran ansiktet hennes for å se om det var noen reaksjon. Og det var det – så vidt.

Situasjonen hadde gått så altfor langt, og det var for sent. Da legen tok min mor og min søster med seg i bilen for å kjøre til sykehuset, døde hun i mammas armer. Og da de kom fram til sykehuset, leverte hun fra seg sin lille jente og fikk en pose tilbake med klærene hennes i – for så å bli kjørt hjem av legen som i ettertid har sagt at denne hendelsen har vært hans dårlige samvittighet i alle år. Og det med god grunn. Hun skulle blitt lagt inn lenge før han så vidt fikk kontakt med henne da han knipset med fingrene foran ansiktet hennes.

Hva har dette egentlig gjort med min mor i alle disse årene? Det var ikke snakk om oppfølging av krise team, og min far fikk beskjed av rektor om hva som hadde skjedd, og dro hjem.

Mamma er i dag åtti år, og jeg vet at jenta hennes nettopp hadde hatt bursdag. Femtifire år. 

Vi har egentlig aldri snakket så mye om dette, og for meg har hun alltid vært min ukjente søster, men som det er noen bilder av på veggen hjemme hos mamma. 

Min eldste søster husker henne. Hun husker mamma og pappa sin sorg, hun husker mormor som tok seg av henne fordi mamma ikke orket. Hva har det gjort med henne og huske dette?

Er det forskjell på sorg før og nå?

Nei, det er det ikke, men det er stor forskjell på hvordan man kan få hjelp til å takle noe som aldri blir borte.

Jeg vet at mine foreldre taklet dette på forskjellige måter. Pappa tok et dyp dykk i verdens relgioner, og skrev bok – til minne om hans lille datter, og mamma taklet det på sin måte. Min søster som var fem, måtte takle det på sin måte. på barns vis. Jeg vet at for mine foreldre og min søster er dette noe som har preget livet deres.

For meg er hun søsteren jeg aldri møtte, men som jeg vet nettopp hadde hatt bursdag. Ingen barn får livet forgjeves, men hun ble til en liten engel så altfor tidlig.

Det kom en jente til, fem år etter meg, og mamma og pappa vil alltid ha fire døtre.

Til minne om min ukjente søster Liz Ivy ♥

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg