En spennende dag i morgen – for fjerde året på rad.
“Rommet Mitt-begynnelsen på veien videre” arrangerer for fjerde året på rad sitt årlige seminar/temakveld med fokus på pårørende, berørte og øvrig nettnettverk til rusavhengige.
Det hele bygger på personlig erfaring rundt denne tematikken, fordi jeg er mamma til en flott ung mann med rusavhengighet. Ønske om å få bety noe for andre som var i samme situasjon, begynte i meg for mange år siden, men for ca fire år siden ble pårørende gruppen en realitet, samtidig som vi formelt laget en frivillig organisasjon. I dag er vi et team som jobber med tematikken på flere måter, og du kan lese mer om oss her og her
Som sagt – i morgen står det fjerde seminaret/temakvelden for døren – og det er alltid spennende. Jeg skal holde hoved foredraget i år og temaet er “Livs glede i vanskelige livs situasjoner – er det mulig?” Det hele bygger selvsagt på personlige erfaringer og opplevelser, og det er derfor viktig for meg at det skal være nært og personlig ♥
Det er også veldig bra at kommunen stiller med en representant fra avdelingen for samfunns utvikling.
Mange kommuner er nok ikke klar over hvor mange av sine innbyggere som sliter med nettopp det å være pårørende til en med rusavhengighet, og ingen kommune liker vel egentlig å vedkjenne seg til fulle at også i deres kommune er det flere rusavhengige, med tilhørende problematikk, enn man ønsker.
Kommuner som ikke vedkjenner seg problematikken, glemmer en viktig ressurs – pårørende. Uten et tilbud, går de inn i sitt eget mørke.
Bak en hver rusavhengig står det ofte en mor, far og søsken. Disse er direkte berørt, og trenger et nettverk som vet hva denne problematikken handler om – ikke utfra tillært kunnskap på en skole, men fra mennesker som vet hva dette handler om og som de kan identifiserer seg med.
DERFOR er en pårørende gruppe viktig, og DERFOR skulle en hver kommune i større grad løfte fram et så viktig arbeid. Mange pårørende sliter seg ut i sine forsøk på få ungdommen sin på “rett kjøl” De går ofte inn i kamper de ikke kan vinne, og det tar tid å erkjenne at man ikke kan gjøre noe mer.
Et nettverk som en pårørendegruppe er, blir et viktig treffpunkt, hvor vi gir råd og veiledning til hverandre.
Mottoet for pårørendgruppen vår: Du er ikke alene – og nettopp det er det mange som tror at de er – inntil de får vite at det finnes et tilbud – at man ikke var det allikevel.
Jeg håper du som er i en slik situasjon, har et nettverk, at du ikke er alene. Alt godt til deg fra meg ♥
