Ingen utagerende ungdomstid – har det gjort noe med meg?

Hei og god ny uke. Jeg har tenkt litt i det siste på de mellom menneskelig relasjonene og på hvor små marginer det ofte er som gjør at en relasjon er god eller dårlig.

Hva slags mennesketype er du? Det finnes jo så mange og vi har lett for å sette hverandre i bås. Vi har den beskjedne, den utadvendt, den stille, den høylytte, den frimodige, tilbaketrukne, einstøingen, den folkeskye, den urbane, den som liker å være midt punktet eller den som helst ikke vil synes, den med god økonomi og den som ikke har det, gjenbruks typen og og den som ikke setter sin for i en bruktbutikk, den “snille og den “slemme”, den skole flinke og “urokråka”, perfeksjonisten, den som snakker uhøvlet og den som veier sine ord –  ja, slik kan man holde på å ramse opp i det uendelige. Men har vi rom for alle disse ulike personlighetene? Går det an å respekterer hverandre uten helt å forstå hverandre? 

For å ta utgangspunkt i meg selv, og noen av mine egne relasjoner…En av mine beste venninner bor ganske så landlig til. Jeg har alltid bodd i byen. Men vennskapet vårt strekker seg mange år tilbake, og selv om jeg er et by menneske, elsket jeg stundene vi hadde da ungene var små og vi var ute i skogen der de bodde, men vi møttes også på cafe i byen og kost oss. Hvorfor er dette vennskapet så sterkt? Jeg tror det handler om at vi har gitt hverandre rom til å være de vi er. 

I søskenflokken er jeg nummer to av tre. Min eldste søster var jo mine foreldres første barn og de skulle finne ut hvordan de skulle oppdra henne uten å ha gjort det før. Jeg kom 6 1/2 år etterpå. Det gikk såpass mange år fordi de mistet jente nummer to da hun var ca 2 år. Da jeg ble født har mamma fortalt hun var glad jeg var en jente. Fem år etterpå kom jente nummer fire. Med eldste mann måtte de “prøve og feile”, om du skjønner hva jeg mener, med meg hadde de en sorg i bagasjen sin, og da attpåklatten kom, var mine foreldre tolv år eldre enn da de fikk eldstemann, og mer avslappet i forhold til mange ting som har med dette emne å gjøre.

Jeg har en liten stilling, der jeg jobber, og en av de beste kollegaene jeg har, er den rake motsetning til meg. Hun gjør mye ut av seg og veldig til stede med hele seg. Jeg er en av dem som ikke gjør så mye ut av meg, som er litt beskjeden og som lytter mer enn jeg snakker. Hvorfor trives jeg så godt med denne kollegaen? Og hvorfor trives hun med meg? Jeg vet det handler om at vi begge gir hverandre rom for å være den vi er, samtidig som vi utfyller hverandre i jobben og gir hverandre ros.

Min ungdoms tid var ikke utagerende på noen som helst måte. Jeg har ikke en gang prøvd å røke, men i voksen alder møter jeg en som har en utagerende fortid med røking av både det ene og det andre. Hvordan kan to slike finne hverandre, være glad i hverandre og trives i sammen? Det handler om å gi hverandre rom til å være de vi er, og oppmuntring og respekt på veien videre sammen.

Tør vi å gi hverandre rom? Tør vi å gi hverandre den plassen vi trenger? Tar vi den samtalen som må til noen ganger for å oppklare en misforståelse, fordi jeg ikke forstod hvorfor du gjorde som du gjorde? Og motsatt? Uansett relasjon?

Personlighetene til oss alle er like forskjellige som natt og dag, som sol og regn, som søtt og salt, som sommer og vinter.

Sitte ved vannet å filosofere, gir ofte ro i sjel og sinn

Og hvem er jeg til å kritisere? Vi har våre sterke og svake sider, og før vi innser det, vil vi være ganske låst i måten vi ser på hverandre. Med selvinnsikt – altså evnen til å se inn i meg selv og hvordan jeg er i møte med andre – og toleranse, tror jeg man vil komme langt i alle relasjoner. Og legger man til åpenhet, ærlighet og respekt, tror jeg vi kan bygge mye godhet og kjærlighet ♥

Lykke til – og tusen takk for at du tok deg tid til å lese ♥

 

#livet #helse #familie

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg