Det skulle liksom være en kose tur. Men kan det bli det med migrene på vei? Jeg er så trøtt av den hodepinen innimellom, at jeg kan ikke få sagt det nok. Og det gjør jeg heller ikke i grunnen – sier det, altså, men det syntes bare så altfor godt på meg, og det nytter ikke å prøve å late som alt er greit
De første signalene kom til morgenen. Jeg tenkte at det er nok bare ettervirkning etter i går, for jeg hadde den i går og. Positiv innstilt går jeg meg en god tur før frokost og kaffe. Nei, den er ikke borte, er det allikevel et nytt anfall på vei? Inn i dusjen, ennå positivt innstilt på at detter er forbigående.
Sola skinner så nydelig og morgen kaffen venter på verandaen. Strandbagn med lunsj og lesestoff blir pakket, men, det var som bare da – er det virkelig ett nytt anfall?
Vegring som jeg har for å ta for mye medisiner, så håper jeg ennå at det er forbigående. Jeg har en sånn hodepine app som nevrologen anbefalte meg, bare for å få litt oversikt over hvor mye migrene man faktisk har i en måned. 8 dager i juni. Ikke sikkert du syntes det er mye, men for meg er det det. 2 dager så langt i juli.
Ok, så er det et nytt anfall, og ikke ettervirkninger etter gårsdagens, men vi setter oss i bilen på vei til stranden.
Til slutt, halvveis på turen vår, er det jo bare å svare “nei” på spørsmålet om alt er bra. Og siden jeg ikke hadde tatt med medisinen, ble jo ikke turen som tenkt. Sola var for lys, turen var for lang, og alt jeg ønsket var medisin og senga.
Og endelig hjemme var det rett inn på soverommet. Gardinene ble trekt for og jeg gikk inn i en tåke av hodeverk og søvn.
To timer etterpå står jeg opp. Hodepinen er så og si borte, og verandaen som nå er uten sol, rett og slett fordi det er blitt overskyet, er god å sette seg på med et pledd rundt seg og en kopp kaffi.
Heldigvis er jeg ellers frisk, men disse anfallene er hemmende nok.
Nå skal resten av kvelden nytes og du vet “du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står”
Ønsker deg en fin fin hodepinefri kveld 🙂
#helse #sommer