Fortid møter nåtid

Fortiden møtte nåtiden.. Noen ganger er det godt og nødvendig. Å se igjen en grav med navnet på den kjæreste du hadde en gang – gjør noe med en – og det var sterkt for meg å få være der sammen med han om det.

Sorg går ikke over, men den endrer seg i karakter. 

Hans tidligere kone, hans store kjærlighet, for snart tredve år siden, omkom på brutalt vis i en brann. Den gang levde han et hardt liv, som man sier, og satt inne på en dom. En fengsels betjent kom inn på cella så kjekt en søndags morgen, dultet borti benet hans, der han lå på senga og røkte, og sa: “hei du, tøffen, kona di brant inne i natt” Så gikk han. Ikke noe empati fra en ansatt til en innsatt. Hatet og opposisjonene til fengselet og dets system ble ikke mindre, og sorgen over hans store kjærlighet ble fortrengt.

 For snart tredve år siden var han på hennes grav. Det var på tide å gjøre det igjen.

 

De minuttene der gjorde tross alt godt. Fortiden møtte nåtiden – og der var jeg sammen med han – og da han reiste seg, var det får å ta fatt på veien videre ♥

Det kan ligge mye legedom i å møte fortiden. Man får ikke gjort noe med den, men ved å møte det igjen – som i dette tilfelle ved en grav – gir man seg tillatelse til å reflektere, tenke, føle, gråte, smile, kjenne på sinnet og sorgen, huske både gode og dårlige dager – for så å se dagen i dag og få et glimt av framtiden. For sånn er det jo, fortid er fortid, men dagen i dag har vi ♥

Ønsker deg en fin ny sommer dag 

 

 

#sorg #livet

6 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg