Mangfoldet skal utfylle hverandre, ikke ekskludere hverandre

Går det an å gjøre det bedre enn så godt man kan? Og hvem kan dømme det man gjør når man gjør så godt man kan? Det er høye krav og forventninger i dagens samfunn. Vi skal alle prestere det vi kan ut fra ett topp nivå – uansett hva vi holder på med. Enten det er som hjemmearbeidene, som arbeidstaker på en arbeidsplass eller som leder. Og selvfølgelig skal man gjøre sitt beste, man skal gi og yte alt man kan. Men jeg mener allikevel det finnes nyanser – alt er ikke svart hvitt….

Vi skal alltid være så lykkelige, så vellykkende. Alltid må vi lykkes med det vi holder på med. Alt må alltid gjøres på den riktige måten og Gud forby at man kan feile. For feiler man har man mislyktes. 

Jeg syntes det er en altfor streng måte å være på både overfor seg selv og andre. Finnes det ikke rom for å se hverandre – med de feil og mangler man har? Går det ikke an å si “det der gjorde du feil, men prøv igjen, for jeg vet du er god på det”

Jeg forstår ikke hvorfor vi mange ganger er så raske til å dømme – uten å virkelig SE. 

Har vi rom for hverandre? Med de feil og mangler vi har? Mange av oss er sterkt engasjerte, andre er mer tilbaketrukne. Man kan allikevel ønske det samme, ha den samme gode hensikten.

Mangfoldet skal utfylle hverandre, ikke ekskludere hverandre

Jeg var i en samtale her om dagen, hvor det ble sagt at jeg virket så hard. Hadde man hatt mer rom og åpenhet for hverandre, ville det kommet fram at det er langt fra sannheten. Men jeg kan forstå at jeg ble oppfattet slik, for denne samtalen gjorde inntrykk på meg, og jeg måtte rett og slett gjemme det bak en fasade som da virket som hard. En sensitiv person, som meg selv, så alle blikk, la merke til holdninger, fakter, kropps språk, ja, til og med det som ikke ble sagt. Som sensitiv tar jeg inn alt, jeg vil gjøre alt riktig og jeg er min egen største kritiker. Og jeg trenger tid til å fordøye.

Sikker mange som kan kjenne seg igjen i det at fasaden blir misforstått. Og enda mer viktig er det at man kan gi hverandre tid og rom til å ta inn, fordøye det, for så å komme med konstruktive tilbakemeldinger. 

Ønsker alle lesere fantastiske mai dager med mye sol og varme. Her jeg bor hadde vi noen flotte dager med sol og varme. Så forsvant varmen, men heldigvis ikke solen 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Tror det er vanskelig å hele tiden huske på at alle har en bagasje og derav en personlighet som preges av denne. Flott innlegg for det er så absolutt nødvendig at vi alle går inn i oss selv og tenker over hvordan man både behandler og snakker til andre. Selv har jeg blant annet stått i butikk i flere år og blir like overrasket av mennesker med det største smilet og det varmeste hjerte som jeg blir av kunder som ikke gir deg respekt i det hele tatt og nesten ødelegger humøret ditt for resten av dagen. Det er en veldig god blanding! Takk for at ingen er like men det viktigste av alt er at vi fortsatt er snille med hverandre <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg