Jeg har visst i tre uker nå at jeg skulle på mammografi i dag.
Jeg vet at livet ikke er en selvfølge for noen av oss.
Da jeg var i den vanskeligste fasen i livet mitt kjente jeg på at døden ville vært en forløsning for meg.
Jeg har kjent på savnet etter en grav å gå til da det stod på som værst med min rusavhengige sønn.
Men i dag er jeg takknemlig for at jeg ikke endte mitt eget liv og jeg så takknemlig for at jeg ikke har en grav å gå til.
I dag er livet godt – jeg elsker mine nærmeste. Jeg setter pris på de små, nære ting. Kanskje litt klisje aktig, men det er like fult sant.
Det var mange kvinner der som ventet i samme ærend som meg. Jeg smug kikket på dem, og lurte på om de var spente som meg. Var de på en rutine kontroll, eller fordi de hadde kjent en kul, var de på oppfølgins kontroll, eller hva skjulte seg bak blikk som enten var i et av de gamle bladene som lå der, (hvorfor er det som regel gamle utleste blader på nesten alle venterom?) eller på mobilen?
Det skjer så mange kvinner. Kvinner på min egen alder med barn på mine barns alder. Det er så vondt å høre om det.
Så lå jeg der, etter mammografien i påvente av ultralyd, og ventet på legen. Jeg var veldig spent, men jeg var også rolig.
Legen begynte og jeg fulgte henne med blikket. Prøvde å lese henne. Kanskje hun merket det for hun snudde fort skjermen mot meg og sa: “se her, ingen ting unormalt” Jeg kan ikke lese slike bilder, men det holdt for meg 🙂
Men antall brystkreft rammede har økt betydelig de siste tiårene, og i 2015 var det dobbelt så mange tilfeller som i 1957, men overlevelsen har gradvis blitt bedre, og i dag er ni av ti kvinner i live fem år etter diagnosen. (disse opplysningene fant jeg her ) Viktigheten av å sjekke seg selv en gang i måneden, er stor. Jo tidligere forandringer oppdages, jo fortere kommer man i gang med god behandling.
Det var utrolig godt å gå derfra med denne beskjeden, og jeg ble fylt med stor takknemlighet og ydmykhet. Ydmyk i for hold til alle mine medsøstre som ikke får samme beskjed som jeg gjorde i dag.
Så om varmen lar vente på seg, og sola er bak skyene – hva gjør vel det? Varmen kommer, og skyene må snart vike for solen
