Det må du ikke bry deg om, mamma..

Det må du ikke bry deg om, mamma, sa min yngste sønn til meg, da vi snakket sammen her om dagen. Jeg var ikke lei meg for noe, tvert i mot, det var noe jeg hadde lyst til..

Når man har satt de rette ordene på seg selv, at man er sensitiv, og sluttet og lurer på hvorfor man er så følsom, var det et enkelt og fint råd å få.

Bloggen min er i disse dager ett år og jeg liker å skrive. Jeg  har noen ganger hatt mange lesere og mange delinger, og noen ganger har det vært mindre lesere og færre delinger. Da Nettavisen ringte meg og lurte på om de kunne publisere dette syntes jeg det var stas, selv om innlegget er personlig og alvorlig.

“Det må du ikke bry deg om, mamma” 

 

Rådet fikk jeg da vi satt og snakket om bloggingen min, yngstemann og mannen min. Det var noe jeg hadde lyst til å skrive om – noe enkelt og mindre viktig i den store sammenheng – men la altså til noe sånn som at “men hva vil de som kjenner meg tenke da?” En teit tanke og det syntes de, begge to. Og derav rådet: det må du ikke bry deg om, mamma. Så enkelt råd, men så riktig. Og skulle man tatt hensyn til alt og alle når man har lyst til å gjøre noe, ville man faktisk ikke fått gjort noe. 

Om noen få dager fyller jeg 50 – det er rart å se det tallet. Kan liksom ikke helt forstå det, men sånn er det. Og selv jeg fatter og jo at når man har to voksne sønner på 24 og 26 år, så er man nødvendigvis blitt eldre 🙂 Alle erfaringer på godt og vondt i livet, har gjort meg til den jeg er i dag, og siden livet er en reise, vil man ennå gjøre seg erfaringer og opplevelser i livet som man tar med seg videre – heldigvis. At livet endrer seg er tegn på liv. Det ville vært noe skikkelig galt om det bare var sønnene mine som ble eldre, mens jeg selv stod på stedet hvil. Det det handler om, tenker jeg, er hva man gjør med det man opplever ettersom årene går. Man kan velge å bruke det til det som er positivt, eller man kan la være og la det bli liggende å utvikle seg til bitterhet. Det bestemmer vi langt på vei selv.

Jeg møter forskjellige skjebner i pårørendgruppen. Den er en frukt av at jeg selv ønsket å bruke mine egne erfaringer som mor til en med rusavhengighet. Også her handler om hva man gjør med det som ble en del av livet. Skal det styre meg, eller skal jeg prøve å ta styringen? Det er langt på vei mitt valg.

Påskehøytiden er over oss – og fortsetter den som nå med sol fra blå himmel, er vi veldig heldige. Men for meg handler det ikke bare om sol, kyllinger og påskemat. Det ligger noe større bak – den handler om Guds kjærlighet som gav alt og gjorde døden om til Liv.

Syntes det var flott å høre Helge Jordahl si at Jesus er hans store forbilde – og med tanke på at han gikk her på jorden for ganske så lenge siden og bare gjorde godt mot alle, så er han langt fra noe dårlig forbilde. Det er virkelig noe å strekke seg etter i disse tider med mye usikkerhet og frykt, spør du meg ♥

 

 

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg