Jeg forstår ikke logikken.

Blir et problem borte om man legger til rette for det? Altså blir hasjproblematikken borte, eller et mindre problem, om man åpner utsalgs steder?

Jeg tar selvfølgelig utgangs punkt i SV sitt forslag om å legalisere narkotiske stoffer.

I en mammas ører og øyne er det bare sjokkerende å høre. Vil det si at min kamp for min sønn er forgjeves? Narkotiske stoffer blir ikke et mindre problem om det legges til rette for det. Det er jo alkohol et godt eksempel på. Du får kjøpt det lovlig, og noen røster vil også ha det inn i vanlige matbutikker. Er det et mindre problem på grunn av dette? Er mennesker mindre avhengige og ødelegger det mindre for det? Nei, langt derifra.

Er heroin et mindre problem fordi staten innførte LAR (legemiddel assistert rehabelitering) og gav heroinavhengige metadon? Nei, i stede får rusavhengige uavhengig av hva de er avhengige av, metadon. Altså en amfetamin avhengig får et vedtak i LAR og blir metadon (les heroin) avhengig.

Jeg forstår ikke logikken.

Får de pårørende en bedre hverdag ved at narkotiske stoffer blir legalisert? Får de mindre grunn til å bekymre seg? Bekymre seg for livet og helsen til den kjæreste de har? 

Vil den rusavhengige bli friskere i sitt misbruk siden det skal være lov med brukerdoser? 

Så hvem skal innføre og distibuere disse lovlige stoffene? Staten? Hver enkelt kommune basert på hvor mange registrerte rusavhengige de har i sin kommune?

En metadon avhengig har like fult dårlig helse med mange negative bivirkninger selv om det blir gitt lovlig. En som røyker hasj får like fult økt puls, rødhet i øynene, munntørrhet, svekkelse av koordinasjon, konsentrasjon, reaksjonsevne og vurderingsevne – for å nevne noe – om det blir lovlig.

Et slikt forslag må vel bare komme fordi det offentlige kapitulerer overfor en problematikk som på mange måter er ute av kontroll. Man vet ikke hvordan det skal håndteres, fordi man satser ikke nok på å se hvert enkelt menneskes individuelle behov.

En rusavhengig som er motivert for behandling må vente opptil mange uker, for ikke å si måneder, på behandlings plass. I mellom tiden sprekker han og motivasjonene forsvinner, eller dør av en overdose.

Som mamma vet jeg hva jeg ønsker for min sønn – et rusfritt liv – uten metadon og andre rusmidler. Er det så vanskelig å legge til rette for det? Selvsagt må jo alltid den rusavhengige ville det selv – ingen må komme å si at “jeg skal hjelpe deg” når han/hun ikke har spurt om hjelp. Uavhengig av hva det er, må man jo alltid erkjenne selv at man trenger hjelp.

Jeg tror at med et fullgodt behandlings og etterverns tilbud vil den rusavhengige selv velge det. 

Alle ønsker å være herre i eget liv uten å bli styrt av en destruktiv avhengighet – og til SV: ikke stikk hode i sanden, eller skrivepulten, for problemet. Dere hadde vokst i mine øyne om dere heller hadde lagt fram forslag om gode, nye langevarige behandlingsmodeller og ettervern!!

 

 

2 kommentarer
    1. Hei 🙂
      Er så enig i det du skriver. Har ingen erfaring med rusavhengige. Men jeg har tenkt de samme tankene selv mange ganger.
      Håper politikerne forstår det til slutt 🙂
      Lykke til til deg og din sønn. Og de andre rundt. <3
      Klem.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg