Det er mange ting som inspirerer meg til å skrive blogg. Her om dagen, for eksempel, fikk jeg  inspirasjon etter et lege besøk. Et uvanlig lege besøk. Et lege besøk som slo beina under meg. 

Min lege har alltid vært svært forståelsesfull og imøtekommen og jeg har virkelig fått følelsen etter hvert besøk at hun er genuint opptatt av meg. Og selv om hun sikkert ikke har vært noe mer opptatt av meg enn alle de andre pasienten, har hun gitt meg den følelsen, og det har vært fint. Sånn burde alle pasienter kjenne det når de er hos legen. 

Det gikk ikke opp for meg med en gang, men jeg hørte hun sa det, og heldigvis hadde jeg av ulike grunner med meg min søster i går som støtte. Og hadde det ikke vært for henne hadde jeg vel ikke heller trodd at jeg hørte det hun sa.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Hva forventer man av legen sin, der man sitter og snakker om forskjellige ting som naturlig nok er helse relatert? Og hvorfor hadde jeg akkurat i går med meg min søster som moralsk støtte? Hadde jeg en fornemmelse av at jeg kom til å trenge det? Jeg har aldri kjent på det før.

Men hva var det hun sa som gjorde at jeg ble helt satt ut og ikke trodde mine egne ører?

Jeg har vært åpen på bloggen før om at jeg sliter med å sovne på kvelden – ikke et unikt problem – like fullt et problem. Og jeg vet at på grunn av min sensitivitet har jeg mye i hode når jeg skal prøve å sovne. Jeg vet at jeg ikke er alene om dette, derfor har jeg ikke noe problem med å være åpen om det.

“Ingen har dødd”, sa hun til meg på en kald og hard måte, da jeg ganske emosjonelt fortalte om min bekymring for min rusavhengige sønn. Jeg vet jeg ikke kan legge til eller trekke noe fra når det gjelder han. Jeg er der for han, men som mamma bærer jeg på en bekymring. Legen min vet om denne situasjonen og hva den til tider gjør med meg, og dette er blant annet noe av det jeg bærer med meg inn i natten. Og det var svaret hennes. Som da betyr at det er ingen grunn til at du ikke skal få sove? For ingen har dødd…?

Jeg ble på en måte målbundet – jeg hadde et par tre ting til jeg skulle snakke med henne om – andre ting – men etter den uttalelsen fikk jeg ikke fram stort mer – ant enn tårer, da, men det har jo en lege sett før, så ikke noe spesielt med mine….

Kall meg hva du vil…overfølsom, sensitiv, svak, nærtagende, leser for mye kropps språk og uttrykk, senser for mye mellom linjene..ja, jeg vet , det er en del av meg, men jeg er også sterk – ganske så sterk!! Om ikke hadde jeg ikke vært oppreist i dag etter mange tunge år ♥

Noen sier at man må være frisk for å være i kontakt med helsevesenet, er man ikke syk fra før, blir man det ihvertfall etter slike møter. 

Jeg tenker på alle andre som går til legen for å få hjelp, som er fortvilet, som søker til legen sin når livet er vanskelig på ulike måter. Jeg håper det ikke er for mange av leger der ute som min.

 – ta vare på deg selv, for bare du er du

 ta imot gode råd og veiledning,

men la det stemme med hjerte ditt –