Noen ganger er det godt å flykte litt fra hverdagens nyhetsbilde som bombaderer oss med nyheter fra hele verden. Men jeg er ikke en struts som stikker hode i sanden. Tvert i mot – jeg liker å følge med på nyhetene, men noen ganger blir det bare for mye.

Ikke før vi har hørt om et terrorangrep, skjer det et nytt et annet sted. Jeg tenker på alle disse menneskene som opplever det på nært hold, enten fordi de bor i landet eller har mistet noen kjære i angrepet. En ufattelig tragedie for de berørte. 

Jeg fikk helt vondt inni meg da jeg så gjengen som plaget en psykisk utviklingshemmed i Amerika et sted (husker dessverre ikke hvor) Forsvarsløs ble han tvunget til å drikke av doskålen og plaget på det værste. Hvor onde kan vi mennesker bli mot hverandre?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

 Og hva med han som hermet etter en funksjonshemmed journalist? Hva slags empati og respekt bor det i han – som attpåtil har hele verdens oppmerksomhet mot seg?  Hva slags forbilde er egentlig han? 

Og hva med ungdom som plager ungdom mens det filmes og attpåtil blir lagt ut på sosiale medier? Hva er det som skjer, egentlig…?

For meg som bor her i lille Østfold, blir det noen ganger for mye av de vonde og destruktive nyhetene. Jeg trenger en liten virkelighets flukt. Og min virkelighets flukt går ofte til et interiørmagasin.

Da studerer jeg bildene, tipsene og drømmer meg bort. Det er sjeldent jeg kommer meg gjennom hele magasinet med en gang, fordi det er så mange tips og ideer jeg får lyst til å prøve ut. Banalt? Ja, det får så være – men en ting er sikkert – da slapper jeg av. Og forresten, er det egentlig en flukt? Det handler om å ha det trivelig rundt seg i harmoniske omgivelser, og hvor viktig er ikke det for at man skal trives?

Apropo trivsel..Jeg leser en bok for tiden som heter “Gartner i eget liv” Den er en metafor på hjertet. En gartner er jo en som steller i, blant annet, hager. Gartneren bestemmer hva som skal plantes og sås, og han bestemmer hva som skal lukes vekk eller fortsatt få gro. Ofte er det et gjerde rundt en hage, fordi gartneren ikke er likegyldig til hva som kommer inn der. Syntes det er fantastiske metaforer for hvor viktig det er å bevare hjerte sitt.

 Og hva skjer om jeg ikke har kontroll med hva og hvem som slipper inn der? Og hva skjer om jeg ikke er bevisst på hva som får gro der, og om jeg er likegyldig til hjerte mitt? 

Jeg ser på hjerte mitt som en hage – jeg steller det og jeg har et gjerde rundt det slik at jeg har bedre kontroll på hva som kommer inn. Jeg lar ikke hva og hvem som helst gå inn å så sine tanker og ideer uten at jeg godkjenner det først. Og skulle det hende at noe har kommet inn fordi jeg glemte å gå rundt i hagen å luke og beskjære, passer jeg på å ta en skikkelig opprensing. Som alle andre hager kan det fort bli overgrodd av ugress om jeg ikke passer på. 

Jeg bestemmer selv hva som skal være i hagen – eller rettere sagt – hjerte mitt ♥ Men det gjør seg ikke selv. Og det er ikke alltid like lett å luke ut og rydde opp om man lar det gå for lang tid, det vet alle som har hager. De samme prinsipper gjelder hjerte – og jeg er ikke likegyldig til mitt hjertes hage ♥ Det er mitt hjerte – og selve livet går ut fra det..

Lykke til med å ta en opprydding i hagen din 🙂