Vi går min favoritt høytid i møte. Jeg elsker å sitte ned å hente inspirasjon i interiør magasiner som bugner av jul, eller bare suge inn atmosfæren som kommer i mot meg. Jeg planlegger i hode ting jeg har lyst til å gjøre, ting jeg må gjøre, når jeg skal gjøre det og hvordan jeg håper at alt skal klaffe. Jeg liker å planlegge, og det bor nok en perfeksjonist i meg 🙂
Men jeg har i mange år nå kjent en som ikke bryr seg så veldig mye om mine ønsker, og som ikke tar hensyn til min planlegging, som ikke tar hensyn til at jeg gleder meg veldig over denne vakre høytiden. Som godt kan si at jeg kommer, men som allikevel uteblir til fordel for noe annet.
Navnet er Rus.
Mr.Rus bryr seg ikke, heller ikke den som ruser seg. Mr.Rus er bare glad for at han har en som er avhengig av han.
Julehøytiden har i mange år nå ikke blitt som planlagt, fordi Mr.Rus blåser i mine ønsker. Han og den som er avhengig av han, går uansett sin egen vei. Som mamma kan jeg intet gjøre – bare være der ♥
Å stå på nært hold å se hvordan rusen ødelegger, se på at destruktive valg blir tatt, ta innover seg at det jeg sier, ikke når inn, være glad for at det gikk bra denne gangen også, er ganske enkelt sagt: tøft. Jeg vet faktisk ikke hvilke ord jeg kan bruke for å beskrive akkurat de følelsene.
Men det blir alltid jul, fordi tiden står ikke stille, og livet er mangfoldig og også innholdsrikt – med dager som veksler.
På en fb side som heter “Tanker fra tårnet”, hvor Svein Schøgren deler tanker fra livet, leste jeg, fritt oversatt, at de eneste som ikke gjør feil, har brist og mangler, er uten hjerte og kalde, er statuer. Jeg syntes det var en god sammenligning. Det er så lett å dømme, se på livet med svart/hvite øyne, sitte på sin høye hest og dømme. Jeg er glad jeg ikke er en statue. Jeg er glad for at Livet har gitt meg et hjerte som banker og følelser som bruser i meg ved glede og sorg.
Nå skal jeg fortsett å kikke i magasinet jeg la fra meg da tankene måtte tastes ned – og du – jeg ønsker deg fine dager med mye glede i hjerte ♥
