Hva kan være værre enn å være blind?

Hvorfor jeg deler fra arkivet, kan du lese her: her

 

Har du drømmer for livet ditt?

 

Og hvor viktig er det ikke i livet som fort kan bli preget av rutine, gjøre ting av gammel vane og at alt går på autopilot, og ha drømmer? Vi våkner om morgene, har faste rutiner, enten ved å gå på jobb, trene, lage middag, være sosial, se tv, bli trøtt for så å legge seg – og våkne neste dag for så å begynne forfra igjen. Man jobber mange år og ser fram mot pensjonist tilværelsen. Du kan godt si at sånn er jo livet, og det er sant, men om det ikke er mer enn det, er det ganske tomt og intetsigende, tenker jeg.

En som drømmer, lever, og en som lever, drømmer..

Du har sikkert hørt om Hellen Keller? Eller kanskje ikke?

Hellen Keller – som 18 måneder gammel i 1882 – veldig langt tilbake i tid, altså –  ble blind, døv og stum som følge av skarlagensfeber. I 1887 møter hun læreren, Anne Sullivan Macy, som lærte henne å snakke og hører med tegn.

Hellen Keller ble selv kjent for sitt arbeid med blinde og døvstumme i USA og fikk et spørsmål i et intervju om det kunne finnes noe værre enn å være blind?

Kanskje et litt merkelig spørsmål å stille, men svaret hennes kan ta pusten i fra noen og enhver.

“Det som må være værre enn å være blind, må vel være å ha syn og mangle visjoner og drømmer”

Ja, hva kan vel være værre enn å se, men ikke ha noen visjoner for livet sitt, ikke ha noen drømmer, ikke ha noen ønsker for livet sitt, ikke SE noe inni seg som man har lyst til å realisere?

Mitt eget liv var en lang periode ganske tungt. Jeg druknet meg selv i lange turer med musikk i ørene, mistet gnisten og inspirasjonene i livet og hadde ikke lyst til å fortsette. Men heldigvis ble aldri drømmene mine helt borte, bare diffuse.

Jeg har min historie. Det viktigste er at jeg fikk hjelp til å holde fast ved drømmene mine, og i dag lever jeg fordi jeg blant annet holdt fast ved dem. Og enda er det mer jeg har lyst til å realisere – jeg gleder meg.

 

En deilig uke på Kypros er slutt.

 

Sol, varme, bading i krystallklart vann, lese på solsengen og kose seg med god mat, er den beste form for avkobling for meg. Batterine er ladet og jeg er klar for høsten som er så vakker med alt sitt fargespill i naturen. Og med hånden på hjerte kan jeg si at høsten er noe av det fineste jeg vet om.

Hold ut og hold fast, kjære du som leser♥ Har du en drøm, så lever du livet..

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg