Han er ikke rusavhengi

Min kjære yngstemann – yngst, men langt fra minst. Høy, veltrent og masse flotte tatoveringer. Tattoveringer som utrykker mange forskjellige følelser. I dag har jeg lyst til å skrive om deg..!

Han er ikke rusavhengi.

Han var trøtt om morgenen da klokken ringte eller jeg vekket han, men han stod opp, for på skolen måtte han jo. 

Etter ungdomsskolen hadde han ingen gnist til å begynne på vidergående. Jeg var redd dette var begynnelsen på å søke ut i andre destruktive ting – som rus og det som følger med. Jeg hadde jo erfaring med det.. Men han la seg ikke til på rommet med tv spill. Han søkte ikke ut i det destruktive..

Han hadde venner jeg var trygg på – de ble ikke byttet ut (jeg visste hvordan det var når de vennene jeg var trygg på ble byttet ut)

 Dag tilbud gjennom nav, som gav en liten slant i måneden, var en selvfølge,  En annen selvfølge var å begynne på videregående etter dette året. Han hadde fått avbrekket han trengte, for å få ny giv til å fortsett på skolen. 

Pliktoppfyllende og flink, punktlig og presis. To år på vidergående – to år som lærling. Jeg husker ikke at noe var et ork og et strev. Selvfølgelig var ikke alle dager like, men du stod på. 

Midt oppi min sorg over storebror som ruset seg, var han min store glede og fikk meg til å le når alt var mørkt. En rusavhengi for ofte mye oppmerksomhet i en familie. Søsken kan fort bli “glemt”, og det har ikke bare vært enkelt å ha rusavhengihet så tett på livet. Men han har vært, og er, en flott lillebror, som stiller opp for storebror, og som hater dem som har gjort grusomme ting mot han. Det viser bare hans gode og rettferdige hjerte.

 De som har døtre, kaller det mor/datter tid, men hos meg er det mor/sønn tid når vi reiser en uke til syden eller tar noen dager i en av Europas flotte byer. Han gjør det, og det er ikke fordi mamma spanderer en gang 😉 Så må jeg legge til at vi begge to, faktisk, har enestående samboere som alltid ønsker oss god tur 🙂

Moden og voksen ble han tidlig. Følelsene hans tror jeg har kommet til uttrykk gjennom tattoer. Sytten år var han, da den første kom. To stjerner på brystet. Jeg trodde det var den første og siste – men akk, så feil jeg tok 🙂 I stede ble jeg smittet, og har et par tre stykker, jeg og 🙂

Å være så god som han er, er en gave, og i dag hadde jeg lyst til å sette fokus på han.. rose han for den han er – for meg..!!

(å vise bilde er godkjent av han)

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg