. Å lede en frivillig organisasjon, er en hjertesak, og en hjertesak er ikke fra 9 til 4. Det er hele døgnet. Det er ofte det siste man tenker på og snakker om i løpet av dagen, og det første man tar tak i på morgenen. Jeg tenker ofte på de menneskene som har tatt, og tar kontakt for råd og veiledning, og det er med glede og takknemlighet at man får bety noe for andre. Kan mine råd bety noe i et menneskes liv, betyr det noe for meg. Jeg gleder meg med mammaen som er så takknemlig for at det går bra med datteren, for så å dele sorgen med en annen som forteller at nå har hennes sønn sprukket. Sorg og glede hånd i hånd i en livssituasjon som er som en berg og dalbane – rus og kriminalitet. Vi sier ofte at mister vi håpet har vi tapt, men jeg er ikke enig. Vi kan miste både håpet og troen i en så vanskelig livssituasjon, men det er EN ting man aldri mister, og det er kjærligheten. Kjærligheten er den ene som står igjen når det andre er borte.

De små øyeblikkene, hvor man kobler av, er viktige for meg, for skal man ha noe å gi andre, må batteriene lades ♥ Følsomheten min bærer jeg med meg hele tiden. Jeg tar innover meg andres glede og sorg, jeg lever meg inn i situasjoner, for så å tenke ut hva jeg selv ville ha gjort. Rus og det som følger med tar ikke ferie, nei, kanskje det egentlig heller er motsatt. Denne varmen og lyse årstiden er ofte høysesong for sprekker og overdoser – og mange opplever å miste det kjæreste de har, nettopp på den tiden av året hvor alt handler om sol, varme, bading, grilling, ferie og lange lyse sommer kvelder.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvilke forutsetninger må til for at man skal lykkes? Og hvorfor er det så vanskelig for noen å lykkes med livet, og hva vil det si å lykkes? Samboeren min er vokst opp uten en pappa. Pappaen hans omkom på sjøen før han ble født, og han fikk inn mammaens sorg over tapet med morsmelken. Hva er da forutsetningen for å være en god farsfigur  når du ikke har hatt en selv? Om du er vokst opp med en mamma eller pappa som ruser seg, hvordan vet du da hvordan en mor og far egentlig skal være? Og om du er vokst opp i ett kjærlig og godt hjem, hva er da forutsetningen for at du kan forstå dem som ikke er det? Om du lever i et voldelig forhold, hvordan vet du da hva trygghet er i et forhold? Hvordan forstå andre når man ikke har opplevd det selv? Det er ikke alt man kan sette seg inn i og forstå, men man kan være så ydmyk å si at “jeg kan ikke forstå hvordan du har hatt det, eller har det, men jeg ønsker å være en venn som er her” DET er en ærlig sak. Jeg har møtt mennesker som på kyniske måter trekker seg bort, er påståelige uten å sjekke fakta, er ufølsomme i følsomme situasjoner – jeg har blitt overasket over man kan få seg til å mene og si..!

Nei, takke meg til en dose ydmykhet i forhold til at jeg ikke vet alt, kan alt, forstår alt – og det er aldri uten grunn at mennesker som har opplevd tøffe ting i livet, bruker det inn i det godes tjeneste ♥