“Jeg har hørt no godt om deg, jeg har hørt det fra fler”, synger Magnus og Maria Grønneberg. En utrolig vakker sang jeg er så glad i. Jeg kan den egentlig utenatt, og med sangen på spilleren i bilen, synger jeg med av full hals. Den får meg til å tenke på hva et rykte kan utføre – det kan gå i forveien og fortelle noe godt, men det kan også gå i forveien å fortelle noe negativt. Hva er det vi forbinder med rykte? Er det ikke ofte noe negativt? Jo, dessverre, vil jeg si.
Tungen vår har en utrolig makt – ord har utrolig makt – de kan bringe gode eller dårlige rykter, de kan utgjøre forskjellen på sannhet og løgn. Og hva skjer om det dårlige rykte ikke stemmer? Hvilke konsekvenser kan det få? I verste fall kan det ødelegge et menneske, og ofte går bare ryktene, uten at man får mulighet til å fortelle sannheten, fordi den siste som får vite om rykte, er ofte den det angår. Altfor ofte lar vi bare ryktene surre å gå uten å sjekke sannheten. Man snakker OM og ikke TIL, og det er vel ingen som ikke ser at det ikke fører med seg noe godt..! Men hvor lett er det ikke å la seg rive med på negativt snakk, det kreves styrke og mot får å si “hei, stopp, er det noen av dere som har undersøkt sannheten?”
En prest fikk et dårlig rykte på seg. For å fortelle hva dette gjorde med han, fortalte han om en dame som skulle riste en dun pute. Puten hadde et hull i seg, så fjærene i puten ble tatt av vinden og spredd for alle vinder. “Nå kan du samle alle fjærene og putte dem til bake i puten,” sa han til henne. Det var selvsagt umulig, vinden hadde tatt dem alle sammen. Sånn kan rykter også bli – spredt for alle vinder, og umulig å rette opp. (hentet fra filmen “Doupt”)
Sprer vi eller samler vi med våre ord? Jeg vet hva jeg ønsker å gjøre ♥
